– Privat eierskap er viktigere enn mange tror
Almlid peker på at norsk næringsliv i praksis hviler på tre eierskapsmodeller: utenlandske fond, staten – og private eiere.
– Utenlandske fond er ofte driftsorienterte og kortsiktige. Staten bruker mange selskaper som melkekuer. Det private eierskapet derimot, eksempelvis familier som har investert over generasjoner, det er ryggraden i norsk næringsliv, sier han.
Problemet, ifølge NHO-sjefen, er at nettopp disse eierne nå flytter ut.
– Exit-skatten skremmer folk. Formueskatten tapper bedrifter for kapital. Og utbytteskatten er rett og slett for høy sammenlignet med våre naboland, sier Almlid.
For Nord-Norge, med mindre kapitalmiljøer og større avstand til finansmarkedene, er konsekvensene ekstra alvorlige.
– Når eierskapet forsvinner herfra, så forsvinner også beslutningene, investeringene og viljen til å stå støtt i krevende tider, sier Jakhelln.
Byggebransjen i krise, også i nord
Tallene er dramatiske. Over 5000 konkurser i byggebransjen de siste tre årene, og rundt 600 nye forventes i år. Samtidig bygges det langt færre boliger enn behovet tilsier.
– Vi bygde rundt 15 000 boliger i fjor. Vi burde bygget minst 25 000. Dette er ikke bærekraftig. Det er resultat av menneskeskapt politikk, og det kan endres, sier Almlid.
I Nord-Norge rammer dette både sysselsetting, rekruttering og lokal verdiskaping. Kompetanse forsvinner, selskaper tømmes og nye prosjekter settes på vent.
Almli peker på tre hovedutfordringer: 1. Rentenivå og kapitaltilgang. 2. Mangelen på fagkompetanse. 3. Et stadig mer komplekst og kostbart regelverk.
– Det er blitt ekstremt mye vanskeligere å drive. Kravene øker, forenklingen uteblir, sier han.
– Politikk er prat. Nå må det handles
Både Almlid og Jakhelln er tydelige på at alvoret ikke lenger kan diskuteres bort.
– Jeg opplever at det er for mye prat, og for lite handling. Det er alvor nå. Bedrifter forsvinner, kompetanse fordufter – og kapitalen flytter, sier Jakhelln.
Almlid deler bekymringen.
– Politikerne må levere konkrete grep, ikke bare prat. Dette handler om konkurransekraft, arbeidsplasser og nasjonal beredskap, sier NHO-sjefen.
NHO har vært tydelige på behovet for endringer i rammevilkårene for private eierskap.
- Kutt i formueskatten
- Redusert utbytteskatt, ned mot svensk nivå
- Justeringer i exit-skatten
– Vi har fått mye støtte for dette. Samtidig må vi være ærlige på at vi kanskje må være enda tydeligere, og kommunisere dette på en måte som treffer flere, sier Almlid.
Mer synlighet. Mer kunnskap
Et annet gjennomgående poeng i samtalen mellom Jakhelln og Almlid, er behovet for sterkere stemmer i offentligheten.
– Økonomi er blitt for viktig til å overlates til overskrifter alene. Vi trenger mer forklaring, mer kunnskap, sier Jakhelln.
Almlid er enig.
– Vi må ut oftere. Folk vil forstå sammenhengene, men da må vi forklare dem, sier han.
Et nordnorsk veivalg
For Nord-Norge står mye på spill. Uten lokalt eierskap svekkes ikke bare investeringsviljen, men også samfunnsansvaret, tempoet i utviklingen og evnen til å stå i krevende tider.
– Flyttes eierskapet ut av regionen, så flyttes også beslutningene. Da mister vi handlingsrom og langsiktighet. Mister vi de private eierne, så er ikke dette et selskapsproblem, det er et stort samfunnsproblem, sier Jakhelln.
Han peker på at nordnorske eiere i større grad reinvesterer lokalt, tar samfunnsansvar og blir værende også når markedene snur. Fordi det handler om mer enn kapital.
– Dette handler om hvem som faktisk blir igjen når det butter imot. Lokalt eierskap betyr lokale arbeidsplasser, lokal kompetanse og lokal beredskap, sier Jakhelln.
NHO-lederen deler alvoret:
– Dette haster nå. Hvis vi mister bedriftene, mister vi også evnen til å bygge landet videre, sier Almlid.
For både han og Jakhelln er konklusjonen klar. Spørsmålet er ikke lenger om det trengs endringer i rammevilkårene, men hvor raskt de kommer, og om Nord-Norge har råd til å vente.