Først publisert Avisa Nordland 20.09.2025.
For noen uker siden ble jeg stoppet av en mann på Gardermoen. Han stilte meg et enkelt spørsmål: «Katti skal vi bad?» Jeg ble stille et øyeblikk, før jeg forsto hva han siktet til – badeanlegget i Ramsalt. Jeg svarte, og kjente en bølge av stolthet. Ikke bare fordi et nytt prosjekt nærmer seg realisering, men fordi folk snakker om det. Fordi de gleder seg.
Badekulturen sitter dypere i oss enn vi kanskje tenker over. Jeg husker da svømmehallen i Bodø sto ferdig – køen gikk helt opp til riksveien. Damene slapp inn først, og jeg fikk være med fordi jeg var liten og sammen med søstrene mine. Entusiasmen var til å ta og føle på. Det samme har jeg sett andre steder: I Baden-Baden i Tyskland, i Helsinki, i Berlin, på Island og i København. Et bad er ikke bare et sted for vann, men et sted for fellesskap.
I vår egen historie finnes det små, men viktige minner. Min mor og hennes venninner hadde svømmeundervisning i molokneet på moloen, der en stripe sand ble til en improvisert strand. Selv tilbrakte jeg mange timer i Nadderudhallen under studietiden i Oslo, der jeg og en kompis oppdaget «Romerbadet» – to badstuer og et enkelt rom utenfor med skipsstoler. Der kunne vi sitte, både varme og likeverdige, og snakke om livet og verden. Det var ikke luksus. Det var nærhet. En møteplass.
Kanskje er nettopp dette viktigere enn noen gang. Vi lever i det jeg vil kalle «ensomhetens århundre». Aldri før har vi hatt så mange kanaler for kommunikasjon, og aldri før har så mange følt seg alene. Derfor trenger vi rom som inviterer til noe annet enn skjermtid. Rom som åpner for blikkontakt, stillhet og samtaler ansikt til ansikt.
Når Ramsalt får sitt badeanlegg, er det ikke bare et løft for Bodø som destinasjon, men for Bodø som fellesskap. Fauna Sauna, Pust og svømmehallen har allerede vist at badekulturen spirer i byen. Ramsalt tar dette videre, med et kaianlegg som både tilhører byen og trekker gjester utenfra. Turister, tilreisende og lokalbefolkning vil møtes i det varme rommet, kjent som «Hot & Salty». Og i det øyeblikket du deler en badstue med en fremmed, skjer det noe. Grensene mellom oss blir litt lavere, nærheten litt større.
Byutvikling handler ikke bare om bygg og kvadratmeter. Det handler om å skape steder som binder mennesker sammen. Ramsalt er allerede en bydel med restauranter, arbeidsplasser, boliger og møteplasser ved sjøen. Med et badeanlegg på bryggekanten får vi også et sted for fellesskap, helse og opplevelser – året rundt.
Så når noen spør meg «katti skal vi bad», er svaret ikke bare en dato for åpning. Det er et løfte. Et løfte om en by som bygger broer mellom mennesker. Et løfte om at vi tør å satse på møteplasser, på kulturen for vann og varme, og på fellesskapet som holder oss sammen.
Jeg ser fram til begynnelsen av neste år.