Hva kan Bodø lære av de andre?

For meg er reisen relevant på flere områder. Som styreleder i BRUS er jeg opptatt av hvordan vi kan trekke flere mennesker, bedrifter og investeringer til Bodø. Samtidig tar jeg med meg erfaringene inn i arbeidet med Nye Bodø og hjem til Christian Jakhelln, der vi fortsetter å se etter nye investeringer i bodøsamfunnet.

Fellesnevneren er Bodø. Hva kan vi lære av andre, og hva kan vi gjøre bedre her hjemme?

Jeg har hørt innlegg fra blant andre London, Madrid, Liverpool, Rotterdam, Cardiff og Seoul. Byene er svært forskjellige fra Bodø, men mange strever med de samme spørsmålene.

Hvordan får vi folk til å bo og jobbe i sentrum? Hvordan skaper vi aktivitet også etter arbeidstid? Hvordan bygger vi boliger folk har råd til? Og hvordan får det offentlige og private til å jobbe bedre sammen?

Et sentrum må brukes

En tanke som gikk igjen i München var enkel. Framtidens sentrum må fungere for dem som bor der, de som jobber der og alle som besøker byen. Det kjenner jeg igjen fra Bodø.

Arbeidsplasser er viktige. Det samme er boliger, studenter, kultur, servering, handel og gode møteplasser. Folk må ha en grunn til å oppholde seg i sentrum.

Jeg fikk samtidig bekreftet at mye av det vi har begynt med i Ramsalt-området er riktig tenkt. Her bor folk, andre jobber her, noen er hotellgjester, noen spiser middag og andre kommer for å bade eller gå i badstue.

Det er ikke én av disse tingene som skaper området. Det er blandingen.

Dette er også interessant når vi skal utvikle den nye byen. Vi bør se på hva andre har fått til, men løsningene må passe i Bodø.

Hva mangler Bodø?

Dette ønsker jeg også å ta med videre i BRUS. Hvis vi skal få flere mennesker og bedrifter til Bodø, må vi vite hva vi trenger.

Hvilke utdanninger mangler vi? Burde vi hatt BI i Bodø? Kan arktisk arkitektur og design være et område å satse på? Har vi fagmiljøene og tjenestene næringslivet trenger? Hva trenger vi innen kultur og reiseliv?

Vi må sette oss ned og se på helheten.

Studentene er en viktig del av dette. I München ble det snakket mye om studentboliger, men også om hva studentene tilfører byen. De skaper aktivitet, bruker tilbudene og tilfører kompetanse.

Da holder det ikke bare å spørre hvor mange studentboliger vi trenger. Vi må også spørre hvordan vi får unge mennesker til Bodø og hvordan vi får flere av dem til å bli værende når de er ferdige å studere.

Bolig må være mulig

Bolig gikk igjen i nesten alle diskusjonene. Flere byer sliter med at det er for dyrt å bygge i forhold til hva folk har råd til å betale. Da hjelper det lite å vite at vi trenger flere boliger hvis regnestykket ikke går opp.

Jeg hørte flere eksempler på hvordan det offentlige og private prøver å finne løsninger sammen. Det handler om tomter, finansiering, leiemodeller og om hvordan investeringer kan gi normal avkastning og samtidig dekke et behov i byen.

Fra Madrid ble det blant annet trukket fram en modell der myndighetene leier boliger langsiktig fra private og leier dem videre, samtidig som boligen blir ivaretatt.

Det ble også diskutert hvordan man kan få flere eldre til å flytte fra store boliger til mindre. Kan økonomiske eller skattemessige fordeler gjøre det lettere å ta det valget? Det kan samtidig frigjøre større boliger for familier.

Det må være enkelt å finne døra

Opportunity London er et eksempel jeg synes er interessant. Enkelt forklart har London laget en felles inngangsdør for dem som ønsker å investere og utvikle noe i byen. I stedet for at en investor eller bedrift må finne fram mellom ulike offentlige etater og private aktører på egen hånd, skal det være lettere å komme til riktig sted, finne aktuelle prosjekter og få kontakt med dem man trenger.

Bak satsingen står både offentlige og private aktører. Målet er å gjøre London enklere å investere i og på den måten bidra til å utløse mer enn 100 milliarder pund i nye investeringer.

Bodø og London kan selvsagt ikke sammenlignes i størrelse. Det jeg merket meg var organiseringen. 

Det er en tanke vi kan ta med oss hjem. Hvis noen vil etablere en bedrift eller investere i Bodø, hvor begynner de? Hvor enkelt er det å finne fram og hvor lang tid tar prosessene? 

Flere av eksemplene hadde én ting til felles. Det offentlige og private må ha tillit til hverandre for å finne løsninger sammen. Tillit ble trukket fram som helt avgjørende.

Også hotellmarkedet er i endring

En helt annen diskusjon handlet om kunstig intelligens og hotell.

I framtiden kan det være en AI-assistent som finner hotellet ditt. Den kan kjenne kalenderen din, vite hvem du skal møte og sette sammen reisen ut fra behovene dine. Da blir det viktig hvordan et hotell og et sted beskrives på nett.

Hvis du skal bo på hotell i Ramsalt, er ikke bare rommet relevant. Det er også relevant at du kan gå ut døra og spise, bade i havet, gå i badstue og bruke byen.

Det samme gjelder Bodø. Vi må bli flinkere til å fortelle konkret hva som finnes her og hva som gjør det godt å være her.

Og da er vi tilbake ved det kanskje viktigste spørsmålet jeg tar med meg hjem.

Hva er det gode livet i Bodø?

For meg er det nærheten til naturen, menneskene og kulturen. Det er også nærheten til verden gjennom flyplassen. Dette må vi ta vare på samtidig som byen utvikles.

Bodø kommunes «Mer SOL» står for samarbeid, optimisme og løsninger. Jeg synes egentlig det oppsummerer mye av det jeg har hørt i München.

Samarbeid mellom byen og dem som vil investere her. Optimisme på vegne av mulighetene vi har. Og vilje til å finne løsninger når de gamle ikke lenger er gode nok.

Jeg tar med meg erfaringene videre i BRUS, inn i arbeidet med Nye Bodø og tilbake til Christian Jakhelln når vi ser på nye investeringer. Ikke for å gjøre Bodø til London, Madrid eller Rotterdam, men for å se om noen av erfaringene deres kan hjelpe oss med å gjøre Bodø enda bedre.